Årets bordsetting

Én gang i året gjør vi det samme: vi dekker et langbord, tenner lysene og inviterer til middag. Vi kaller det Årets bordsetting, og det er her årets nyheter vises frem for første gang – ikke i en utstilling, men i bruk. Med mat på fatene, vin i glassene og mennesker rundt bordet.

Tanken er enkel. Et servise forstås best når noen spiser av det. En linduk viser sin egentlige karakter først etter et par timer, når foldene har lagt seg og et glass har satt et merke. En messinglysestake blir vakrere av kveldens stearin. Derfor lar vi kvelden gå sin gang, og vi rydder ikke bordet for å få et pent bilde.

Bordet dekkes i hvitt: pressede linduker, hvitt porselen med lav relieff, gammelt sølvbestikk og enkle glass. Blomstene står lavt og i små glassvaser, slik at man ser hverandre over bordet. Høye, tynne lys i messingstaker gir høyde. Menyen skrives for hånd og legges på tallerkenen. Ingenting av dette er dyrt i seg selv – det er gjentakelsen og roen i materialene som gjør det.

Maten følger europeisk langbordstradisjon, tolket for norske råvarer: noe å dele til å begynne med, en stor hovedrett som settes midt på bordet, ost og frukt til slutt. Alt settes frem i serveringsfat og boller som blir stående. Man forsyner seg selv, man rekker over, man sitter lenge.

Årets nyheter vises i tre stilretninger – rene linjer, romantisk og moderne – og i år også med trattoria-bordet som eget innslag lenger ned i hagen: rutete bomullsduker, tunge glass og enkelt porselen. Kontrasten mellom det hvite langbordet og det rutete bistrobordet sier mye om hvordan de samme produktene kan brukes helt ulikt.

Bordsettingen holdes i sensommeren, når kveldene fremdeles er lyse nok til å begynne ute og mørke nok til at lysene betyr noe. Datoen kunngjøres i nyhetsbrevet, og antallet plasser er det samme som antall stoler rundt bordet. Vil du sitte med oss, meld deg på nyhetsbrevet – invitasjonen går ut der først.